onsdag 23. april 2008

Vårens vakreste eventyr ???


Vårens vakreste, om ikke eventyr, så ihvertfall de vakreste ungdommer.
Spente og lykkelige står de der, i sine hvite kapper, nesten som engler :). På dette bildet er konfirmasjonen over, og alle ser lykkelige ut, men jeg tror at nervene spillte dem et puss før de kom så langt. På rekke og rad kom de inn i kirken og fannt sine plasser. Fikk et forsiktig, nervøst smil idet ho tok plass, og jeg prøvde å sende et beroligende smil tilbake. Mor må bare innrømme at i det de steg over dørstokken i kirka, måtte hun opp i øyekroken for å tørke en liten tåre. Skjønner ikke dette, er blitt så lettrørt i de siste åra.Mammas lille gull, som ikke er så lita lenger, skal liksom være voksen no da ? Jammen fort gjort. Går inn som barn, og ut som voksen ?? Neida, det er nok ikke fullt så enkelt. Heldigvis. Men vi må vel bare innse at om et år er engelen vår på tur til å flytte på hybel, sånn er det bare når man bor i utkantsrøk.

1 kommentar:

Oleiv Lene sa...

heisann Hilde!
Velkommen til bloggverden, dette er morsomt, ikke sannt?
Så fint å få en mors beskrivelse av konfirmasjonsdagen, -kan nesten sette meg inn i situasjonen og stemninga du føler...flink til å skrive du:) Ja små jenter blir plutselig store, og vi som føler oss så unge...ja...muligens ikke fullt så ung allikevell...!
Du får ha ei superduper helg;o)